Hvis vi virkelig mener
at vi vil gjenerobre hele Nygårdsparken, må vi sannsynligvis være
villig til å tenke noen nye tanker. La oss derfor håpe at bajasen
Erling Gjelsvik blir stående alene med sin gammeldagse moralisme,
skriver Gunn-Vivian Eide.
Erling
Gjelsvik skyter fra hoften igjen, og leverer et rimelig kortenkt og
forenklet forslag til løsning på problemene i Nygårdsparken: ”Å knuse
rusmiljøet i Nygårdsparken med den brutaliteten som nødvendigvis må
til.” Gjelsvik hevder at han taler beboerne rundt parken sin sak, men
jeg frykter at han ødelegger for deres seriøse kamp.

De kjemper både for sitt nærmiljø og for bedre hjelp til de
rusavhengige. Jeg var som en av få politikere tilstede på det omtalte
beboermøtet 2. september, og til tross for et stort ønske om å ta
parken tilbake, var det ingen som tydde til slike lettvinte og ensidige
argumenter som Gjelsvik lirer av seg.

Som om ikke dette er nok, taler Gjelsvik den samlede nasjonale og
internasjonale medisinske ekspertise midt i mot. Han mener at å
definere rusavhengighet som sykdom er en sovepute og et katastrofalt
valg av ord. Det må han selvsagt få lov til å mene, men med fare for å
bli tatt for å være en arrogant lege vil jeg likevel påstå: Du er
fullstendig på bærtur, Erling Gjelsvik!

For
det første vet jeg at de fleste rusavhengige fyller krav til
sykdomsdiagnose etter både ICD-10 kriteriene (det europeiske
diagnosesystemet) og DSM (det amerikanske diagnosesystemet); blant
sykdomskriteriene finner vi symptomer som abstinensreaksjoner, store
deler av tiden går med til å skaffe rusmidler, bruken går utover annen
planlagt aktivitet, behov for stadig sterkere dose osv. For det andre
lider de fleste rusavhengige av såkalte trippeldiagnoser, det vil si
tilleggsdiagnoser innen både psykiatri og fysiske sykdommer, disse er
dermed langt sykere enn gjennomsnittsbefolkningen. For det tredje ville
det være temmelig meningsløst å definere alle ”selvforskyldte
sykdommer” ut av helsevesenets ansvar.

Skulle vi følge Gjelsvik sin logikk, ville ikke pasienter med KOLS,
diabetes 2 eller andre livsstilssykdommer få behandling på norske
sykehus. Det er for øvrig heller ikke rett at en sykdomsdiagnose
automatisk gjør pasienten til ”en viljeløs mottaker av omsorg og
ytelser.” Som de fleste av oss, sannsynligvis unntatt Gjelsvik, har
erfart krever det både viljestyrke og egeninnsats for å komme gjennom
et sykdomsforløp.


til vår alles mytologiske og vakre Nygårdspark. Venstres mål er å
innføre tiltak som gir verdighet og reell omsorg til rusavhengige, og
som gjør deres bruk av Nygårdsparken overflødig. Det er for oss
uforståelig at det politiske flertall i Bergen bystyre er i mot
sprøyterom, når de samtidig tillater Nygårdsparken å være Norges
største og mest uverdige ”sprøyterom”.

I tillegg til å opprette sprøyterom med helsepersonell tilgjengelig,
vil Venstre bla styrke de rusavhengiges pasientrettigheter, og vi vil
innføre en garanti om behandlingstilbud innen 24 timer etter avrusning.
Det må opprettes flere behandlingsplasser, og ikke minst et mye bedre
ettervernstilbud, særlig rett til bolig utenfor rusmiljøet.
Aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) må erstattes
med en individuell vurdering. Og det må bli en selvfølge at kompetente
fastleger som ønsker det, får skrive ut f.eks metadon og subutex til
sine pasienter.

Zyrich er en by i Sveits der de tidlig på 90-tallet klarte å stenge sin
Nygårdspark; Platzspitz park, verdenskjent som ”Needle park”. Dette var
en lang og krevende prosess, men en av de viktigste suksess-faktorene
var åpningen av poliklinikken ”Zokl 2” i 1991. Klinikken har sprøyterom
og gir substitusjonsbehandling (f.eks subutex, metadon, morfin etc) til
pasienter som ikke klarer å bli rusfri på andre måter. Noen av dem får
heroin. Dette har vist seg å gi svært mange rusavhengige verdigheten
tilbake. De fleste slutter med kriminalitet og prostitusjon, svært
mange skaffer seg jobb, utdanning og permanent bolig. Fra 1990 til 2002
ble narkotikarelaterte dødsfall redusert med 50 prosent og
nyrekrutteringen til heroin ble redusert med 82 prosent!

Siden
dette er det blitt utført forsøk med heroinassistert behandling i
resten av Sveits, Tyskland, Nederland, Danmark, Belgia, Storbritannia,
Spania og Canada, alle steder med svært gode resultater. Hvis vi
virkelig mener at vi vil gjenerobre hele Nygårdsparken, må vi
sannsynligvis være villig til å tenke noen nye tanker. La oss derfor
håpe at bajasen Erling Gjelsvik blir stående alene med sin gammeldagse
moralisme.

Hva mener du er løsningen i Nygårdsparken?
Skal vi jage bort folk med trusler om vold, eller skal vi gi dem behandling og oppfølging slik alle mennesker i en håpløs situasjon trenger?